Oppgaven: Jeg skulle tegne et boligprosjekt i Eidanger, Porsgrunn. Der ligger andelsbruket Prestegårdshagene, som har navnet sitt fra en gammel prestebolig. Jeg skulle tegne boliger for landbrukspraktikanter, felleshus til andelsbruket og noen tilhørende gårdsfunksjoner. Vi startet oppgaven med å reise til Prestegårdshagene.
Her er noen av hurtigskissene som ble gjort på tomtebefaringen. Disse beskriver godt hvordan jeg oppfattet området. Nemlig høye, tynne trestammer med en trekrone på toppen. Dette har jeg tatt med meg videre i plasseringen av byggene.
Det var en stor tomt vi fikk tilgang til, så det var viktig å ha en god begrunnelse for akkurat den plasseringen man valgte. Sjefen på andelsgården fortalte at det skulle bli mer utsalg av varer på gården – dermed ønsket jeg å trekke det nye tunet litt lenger unna for å skape privathet for arbeiderne som ellers tilbringer mye tid på prestegården. I fremtiden kommer det gamle tunet til å bli en mer og mer «offentlig» plass. Samtidig var det viktig for meg å ivareta tilgjengeligheten og nærheten til prestegården.
På tomten er det en bratt bergvegg med mye mose på. Ovenfor bergveggen er det et relativt flatt parti. Det går også en sti her. Det var en del trær på deler av tomten, men også en plass der det allerede var veldig åpent og fritt for trær. Det var også et stort eiketre som ble viktig for byggingen. Her er også en skisse fra tomtebefaringen der jeg ønsket å få frem bergveggen som var fylt med grønn, brun og gul mose. Her er noen tidlige skisser av hvordan jeg ønsket å plassere bygningsmassene på tomten i snitt og plan.
To referanseprosjekter som jeg benyttet meg av i dette prosjektet. Underveis i oppgaven hadde jeg kontakt med Finn Erik Nilsen som var siv. ingeniør på prosjektet Summerhouse Storfjord for å lære mer om hvordan man kan benytte seg av bergveggen som et romlig element.
Jeg ønsket å bygge noe som hadde kvalitetene som man finner i et tun. Jeg prøvde å sette meg inn i hva et tun egentlig er, og det finnes mange ulike former for tun. Det handler hovedsakelig, som et romlig begrep, om at det oppstår et tun når bygningene er plassert så tett at de danner et romlig fellesskap.
Her er plantegningen for felleshuset. Her finner man kjøkkenet samt et oppholdsrom for arbeiderne, det skal også kunne romme opptil 30 stk de gangene det er dugnad. Mellom disse to sonene har jeg lagt inn en glassdør som kan begrense volumet som må varmes opp, samtidig som siktlinjen opprettholdes. For meg var bergveggen veldig viktig. Som man ser i plan så er bygget trukket frem enkelte plasser for å skape avstand og utsikt til veggen mens andre plasser er bygget trukket bakover sik at bergveggen kommer i huset og blir et romdannende element.
Snitt gjennom kjøkkenet i felleshuset. Her ser man hvordan bergveggen bryter inn i huset og oppstår som et romlig element.
Modellbilder av felleshuset med arbeidernes boliger i bakgrunnen oppi bergveggen.
Her er plantegningen for arbeidernes boliger. De har fått hvert sitt lille hus med en felles glass-gang som er uisolert. Gangen er laget slik for at de skal kunne gå inn med de skitne klærne og skoene sine, og sette de fra seg før de går inn. Gangen fører de også til det felles badeværelset.
Alle boligene har skyvedører i front som gir de umiddelbar tilgang til tunet som skapes mellom boligene, men også ovenpå felleshuset. Boligene er utformet og tilpasset høydene i terrenget. Derfor har de ulik utforming og møblering. Jeg ønsket å trekke boligene opp i høyden for å tilby arbeiderne noe annet enn det de ser og opplever til vanlig. Her oppe får de oppleve trekronene og ikke bare trestammene.
Arbeidernes boliger sett bakfra med fokus på den uisolerte glass-gangen som knytter hyttene sammen.
